Når du først graver opp rundt boligen for å legge nye drensrør, er det én ting du absolutt ikke bør hoppe over: etterisolering av grunnmuren utvendig.
Å legge isolasjonsplater på utsiden av muren er den mest effektive metoden for å sikre en varm, tørr og muggfri kjeller. I denne artikkelen ser vi på retningslinjene fra SINTEF Byggforsk [Byggforsk 514.221] for hvordan dette skal gjøres for å unngå fuktskader.
Hvorfor isolere på utsiden av muren?
Tradisjonelt ble kjellervegger ofte isolert på innsiden med stendere, mineralull og plastfolie. Byggforsk advarer sterkt mot denne metoden i dag.
Dersom du isolerer på innsiden, forblir betongmuren kald og rå gjennom hele vinteren. Den varme inneluften vil vandre gjennom den innvendige isolasjonen, treffe den kalde betongveggen og kondensere til vann. Dette skaper grobunn for muggsopp og råte som skjuler seg bak gipsplatene.
Ved å plassere isolasjonen på utsiden flytter du kuldebroen og frysepunktet helt ut av betongen. Muren varmes opp av inneluften, og forblir tørr og varm.
SINTEF Byggforsk og 50/50-regelen
Når du isolerer en kjellervegg som ligger delvis under terreng, må du fordele isolasjonstykkelsen riktig mellom utside og innside. SINTEF Byggforsk anbefaler følgende retningslinje:
Minst 50 % (og helst 2/3) av den totale isolasjonen skal plasseres på utsiden av grunnmuren.
Dette betyr at dersom du ønsker en total isolasjonstykkelse på 15 cm i kjelleren din, bør minst 10 cm monteres på utsiden (f.eks. EPS- eller XPS-plater), og maksimalt 5 cm legges på innsiden. Dette sikrer at betongveggen holder seg varm nok til at det ikke oppstår kondensering på innsiden.
Slik bygger du opp utvendig fuktsikring trinn for trinn
Ifølge Byggforsk-retningslinjene skal en fukt- og trykksikker grunnmur bygges opp slik fra muren og utover:
- Grunnmuren: Muren må kostes og rengjøres. Eventuelle sprekker og sår sparkles og tettes.
- Grunnmursplate (Platon-plast): Denne knasteplaten monteres direkte mot betongen. Knastene skal vende inn mot muren, slik at det dannes en luftspalte der eventuell fuktighet på innsiden av platen kan renne ned til drensrøret. Platen må avsluttes med en topplist over terrengnivå for å hindre at regnvann og skitt renner ned bak platen.
- Utvendig isolasjon (EPS eller XPS): Isolasjonsplatene monteres utenpå grunnmursplaten. Plater av typen EPS (ekspandert polystyren, f.eks. “isopor”) eller XPS (ekstrudert polystyren) brukes fordi de tåler trykket fra jordmassene og beholder isolasjonsevnen selv i fuktig jord.
- Fiberduk: En tynn fiberduk monteres utenpå isolasjonen. Duken fungerer som et filter som slipper vann gjennom, men stopper jord- og sandpartikler fra å tette igjen hulrommene i isolasjonen og drensmassene.
- Drensmasser (Singel/Pukk): Det fylles tilbake med grove masser (for eksempel pukk i dimensjonen 8-16 mm) nærmest muren for å sikre rask drenering ned til drensrøret.
Hvilken isolasjonstype bør du velge?
- EPS (ekspandert polystyren): Er det vanligste valget. Det er rimeligere enn XPS og har gode isolerende egenskaper under bakken. EPS-plater for grunnmur er impregnert og tåler fukt godt.
- XPS (ekstrudert polystyren): Har høyere trykkfasthet og tåler ekstrem fuktbelastning enda bedre. XPS brukes ofte nederst mot sålen, eller på steder med høyt jordtrykk og krevende grunnforhold.
Oppsummering av fordelene
- Lavere strømregning: Kjellere står ofte for en stor del av boligens varmetap. Etterisolering reduserer strømforbruket merkbart.
- Sunnere inneklima: En tørr og varm vegg forhindrer mugg og lukt, noe som gir et sunt inneklima i kjellerrommene.
- Økt salgsverdi: Godt utført drenering og etterisolering dokumentert i Boligmappa gir TG1 (beste tilstandsgrad) på tilstandsrapporten, noe som øker verdien på boligen ved salg.